Fra læreplan til intern plan for opplæring i bedriften

I hovedsak vil en lokal plan konkretisere hva lærlingen eller lærekandidaten skal jobbe med i akkurat denne bedriften for å nå kompetansemålene, hvordan det skal jobbes, og hvilke konkrete krav som stilles til arbeidet. Det siste er knyttet til bedriftens kvalitetskriterier og interne krav til arbeidet. Planen bør videre gi en oversikt som viser at alle kompetansemålene kan nås i løpet av læretida.

I Kunnskapsløftet er læreplanene utformet slik at det er rom for lokale tilpassinger. Det innebærer bl.a. at kompetansen kan oppnås på forskjellige måter. Arbeid med ulike oppgaver, tjenester, utstyr, materialer, metoder og prosesser kan føre fram til den samme kompetansen. Det er bedriftenes virksomhet som bestemmer hva lærlingene eller lærekandidatene kan jobbe med. Når læreplanene ikke lister opp innhold eller metoder, er det bl.a. for at kompetansemålene ikke så lett skal bli utdatert, og for at de skal være relevante for den enkelte lærebedrift. Læreplanene har tatt høyde for at det skjer raske endringer i fag og yrker. 

Veien fram til fagkompetansen kan også være ulik fra lærling til lærling avhengig av interesser, evner, erfaringer og behov. Noen kan ha behov for å jobbe lenge med en oppgave for virkelig å forstå hva det går ut på. Andre kan raskt overføre erfaring fra tilsvarende oppgaver de har arbeidet med tidligere, og trenger dermed kortere tid på kompetanseutvikling i tilknytning til en ny arbeidsoppgave. 

I det lokale arbeidet med læreplaner må instruktører, ledere og kolleger i bedriften samarbeide for å finne arbeidsoppgaver som kan bidra til at lærlingene når kompetansemålene. Bedriften må også samarbeide med lærlingene for å sikre at de forstår hvorfor de skal lære det som står i læreplanen. Samarbeid med lærlingen vil også kunne bidra til at hun eller han får tilstrekkelige utfordringer innenfor rammen av læreplanen, og kan medvirke til god progresjon, helhet ogsammenheng i opplæringen.

Vurdering og tilbakemelding er viktige motivasjonsfaktorer i en læringsprosess. En god plan bør derfor inneholde en oversikt over planlagte oppfølgingssamtaler og halvårsvurderinger. Da kan lærlingen både strekke seg mot mål og forberede seg til samtalen. 

Lærlingen skal ha støttespillere i bedriften. I prinsippet vil alle i bedriften kunne bidra i opplæringen, men noen har et hovedansvar for oppfølgingen.

Utforming av lokale planer er et arbeid som instruktøren må delta i sammen med de andre som har ansvar for lærlinger i bedriften. Dersom bedriften er medlem av et opplæringskontor, vil det være naturlig å samarbeide med opplæringskontoret om den lokale tilpassingen for å sikre at alle målene i planen kan oppfylles.

I lokalt arbeid med planer kan det være lurt å tenke SMART:

S ystematisk opplæring

M ålrettet opplæring

A kkurat passe utfordringer i arbeidet

R elevante arbeidsoppgaver

T id til samtaler

Framgangsmåte

Arbeidet med å lage en intern plan kan starte på to ulike måter:

• Ta utgangspunkt i hovedområdene i læreplanen og finn fram til hvilke av bedriftens oppgaver som kan være aktuelle for lærlinger. Starter dere med kompetansemålene for å finne oppgaver, vil det fort bli mange gjentagelser. De fleste arbeidsoppgaver omfatter nemlig mange kompetansemål.

• Ta utgangspunkt i bedriftens arbeidsoppgaver og vurder hvordan de samsvarer med kompetansemålene i læreplanen. La lærlingen jobbe med de arbeidsoppgavene som best dekker læreplanen. En god, men litt mer omstendelig framgangsmåte for å lage en intern plan i bedriften kan være:

1. Ta utgangspunkt i en oversikt over alle arbeidsoppgaver som utføres av fagarbeidere ved bedriften. Dersom bedriften er stor, kan dette gjøres avdelingsvis. De fleste bedrifter har en oversikt over arbeidsoppgaver i sine interne dokumenter, men de har ikke nødvendigvis noen oversikt over hva en fagarbeider i et konkret fag jobber med.

2. Diskuter hvilke oppgaver det kan være relevant å sette lærlinger til. Vurder nødvendige forutsetninger for å utføre oppgaven. Det kan være at en oppgave krever faglig modenhet og først kan utføres av en lærling mot slutten av læretida. Det kan også være at en oppgave er så enkel at lærlingen allerede har utført den mange ganger på skolen og i prosjekt til fordypning. Diskuter også om oppgavene som lærlingene settes til i deres bedrift har relevans for arbeid med faget i andre bedrifter. Diskuter også om oppgavene kan bidra til utvikling i faget over tid. Husk at dere er med på å utdanne framtidas fagarbeidere.

3. Diskuter hva lærlingene kan lære gjennom arbeidet med de ulike oppgavene. Punkter dere setter opp her, kan ofte være mer konkrete og forståelige for lærlingene enn kompetansemålene.

4. Velg ut oppgaver som tydelig viser lærlingene og omverdenen hva de kan jobbe med og lære nettopp i deres bedrift innenfor rammen av læreplanen i faget.

5. Vurder oppgavene opp mot kompetansemålene i læreplanen. Merk hvilke kompetansemål som kan nås gjennom de ulike oppgavene. Ofte er flere kompetansemål representert i en oppgave, jf. definisjonen på kompetanse som evne til å mestre komplekse oppgaver og utfordringer.

6. Knytt interne krav (kvalitetsstandarder, prosedyrer, rutiner osv.) til oppgavene. Hvis lærlingene blir oppmerksom på interne krav knyttet til arbeidsoppgaver i bedriften, vil de lettere se hva som forventes av dem, og hvilke krav arbeidet blir vurdert etter internt. Å knytte interne krav til oppgavene er også et godt utgangspunkt når man skal utarbeide grunnlag for vurdering av lærlingens arbeid og av læring og kompetanseutvikling.

7. Diskuter instruksjons- og veiledningsbehov knyttet til de ulike oppgavene. Noen bedrifter krever interne sertifikater eller godkjenninger før man kan slippe til på en oppgave eller utføre den alene.

8. Lag utkast til en framdriftsplan dersom det er mulig. I serviceyrker og tjenesteytende næringer er ikke dette alltid like lett, men oppgavene er der og utføres mer eller mindre jevnlig. Når tenker dere at lærlingen kan være med på de ulike oppgavene? Hvem skal være instruktør eller veileder på oppgaven? Arbeidet med framdriftsplan vil bidra til å sikre helhet og sammenheng mellom oppgavene og en god progresjon i opplæringen.

9. Bli enige om hvordan dere ønsker at lærlingen skal dokumentere arbeidet med oppgavene. Vurder om lærlingene skal følge alle bedriftens rutiner, eller om det skal stilles egne krav til lærlingens dokumentasjon.

10. Bli enige om når og hvordan dere vil gjennomføre samtaler med lærlingene som kan bidra til at de utvikler en reflektert praksis i fagene. I de lokale planene bør det framgå at det er satt av tid til samtaler underveis i læretida. Her tenker vi først og fremst på tid og rom for hverdagssamtalene med oppsummering etter en arbeidsoppgave. Det kan også dreie seg om samtaler i forbindelse med at lærlingen bytter avdeling og instruktør.