Fag- og svennebrev i Kunnskapsløfet
Fag- og yrkesopplæringen i Kunnskapsløftet er bygget på et ønske om å utvikle kompetente fagfolk. Kompetansen utvikles gjennom hele opplæringen, men skal vises og vurderes gjennom fag- og svenneprøven.
Det er også mulig å framstille seg som lærekandidat og ta en kompetanseprøve på et lavere nivå, der man blir prøvd i et utvalg av målene i læreplanen. Disse prøvene utarbeides og gjennomføres etter samme prinsipper som fag- og svenneprøvene.
Hva er nytt nå?
1) Læreplanene for opplæring i bedrift for de enkelte fagene er grunnlaget for vurderingen av kompetansen. Læreplanene tar utgangpunkt i at kompetanse er evne til å mestre en kompleks utfordring/arbeidsoppgave. I læreplanene blir kravene til hva kandidaten skal mestre, uttrykt gjennom kompetansemål.
2) Fag- og yrkesopplæringen har fått ny struktur. Det er kommet nye yrkesfaglige utdanningsprogram. På Vg1 er mange av dem bredere enn tidligere ved at de danner grunnlag for flere lærefag. Også på Vg2 gir noen fag et bredt grunnlag før eleven tegner lærekontrakt. I tillegg er det innført et nytt fag: prosjekt til fordypning (se tema 4). Dette gjør at kandidatene har et annet grunnlag enn tidligere.
3) Kandidatene har mer individuelle kompetanseprofiler. Det utarbeides lokale planer for opplæringen, det gis systematisk karriereveiledning fra 8. trinn, og det tas hensyn til elevenes og lærlingenes interesser og behov. Dette gjør at innhold og arbeidsmåter i opplæringen blir ulik selv om målene er de samme (se Prinsipper for opplæringen).
4) Fagprøven skal ha fire deler (se forskrift til opplæringsloven § 3-57):
a. Planlegging av arbeidet og begrunnelse for valgte løsninger
b. Gjennomføring av et faglig arbeid
c. Vurdering av eget prøvearbeid
d. Dokumentasjon av eget prøvearbeid
Disse delene i fagprøven går ofte over i hverandre. Det vil bl.a. være nødvendig å dokumentere underveis i arbeidet, og vurdering av eget arbeid foregår fortløpende selv om det også skal oppsummeres for prøvenemnda.
5) Kandidaten skal få komplekse (sammensatte) oppgaver/utfordringer, slik at vedkommende får vist at han/hun kan bruke kompetansen sin til å løse en bestemt oppgave i en konkret situasjon.
6) Det stilles strengere krav til dokumentering underveis i prøven både for kandidaten og prøvenemnda (se punkt 3 over samt § 3-58 i forskriften).
7) Forskriften § 3-64 presiserer at prøven skal tilrettelegges så langt råd er, men prøven kan ikke tilrettelegges på en slik måte at kandidaten ikke får vist kompetanse i skriftlige, muntlige eller praktiske ferdigheter omtalt i læreplanen. Disse punktene innebærer en del nye utfordringer, spesielt for prøvenemndene. Dette finner du mer om videre i dette heftet, men kravene kan oppsummeres i følgende punkter foreløpig. Prøvenemnda skal:
• Sette seg inn i de nye læreplanene og etablere en felles forståelse av kompetansemålene innad i prøvenemnda og i samråd med andre fagfolk i bransjen.
•Tenke at enhver fagprøve er unik – at den må planlegges og tilrettelegges for den enkelte kandidat på bakgrunn av vedkommendes erfaringer med oppgaver, utstyr, prosedyrer og rutiner fra lærebedriften.
•Vurdere muligheter for å tilrettelegge prøven dersom det er bedt om dette ved oppmeldingen. Det innebærer også å ta stilling til om en tilrettelagt prøve vil gi tilstrekkelig grunnlag for å vurdere kandidatens kompetanse.
• Utarbeide prøver som gir kandidatene muligheter til å vise i hvilken grad de har oppnådd kompetansemålene i læreplanen.
• Planlegge, gjennomføre og vurdere prøver for kandidaten i alle de fire delene av en fag- eller svenneprøve eller kompetanseprøve.